Verden vil bedras

Så her står jeg. Eller sitter, egentlig. Ved et gammelt trebord med en kopp kaffe som for lengst har blitt lunken. En blogg, sier du? Hvorfor ikke.

Jeg heter June Vernov, og hvis du allerede nå synes navnet mitt lyder mistenkelig – bra. Du følger med.

Verden er full av gåter, små avvik, merkelige sammenhenger. Vi overser dem, vi ser den offisielle versjonen av ting. Men jeg har aldri vært særlig god på det offisielle.

Jeg har alltid vært mer opptatt av det som ikke sies. Det som ligger mellom linjene. Det du kjenner på deg, men ikke kan bevise.

Og så har vi selve hovedspørsmålet:
Hvorfor tror vi på det vi tror på?

Jeg mener, verden vil bedras. Ikke sant? Vi lar oss lede, vi aksepterer forklaringer som er for enkle, vi ser ikke etter de små sprekkene i fasaden. Men jeg gjør det.

Så bli med meg. Vi skal grave litt. Ikke nødvendigvis i de store konspirasjonene, men i det hverdagslige. I det som skurrer. I det som er akkurat litt for perfekt.

Hva er det merkeligste du har lagt merke til i det siste? Noe som ikke helt stemmer? Fortell meg i kommentarfeltet – jeg er klar med en kopp kaffe og en notatbok. ☕🔍

Forrige
Forrige

Små spor i det store landskapet

Neste
Neste

Velkommen til arkivet – noen ord om gamle tekster