I det siste har jeg tenkt mye på det gamle uttrykket Carpe Diem, å gripe dagen, og på hva det betyr.
For noen er det lett å slå om seg med at man må gripe dagen, hoppe i det, følge drømmen og bare gjøre det. For andre krever en impulshandling som dette lang planlegging. Vi er med andre ord veldig forskjellige vi mennesker.
Selv er jeg nok et sted midt i mellom ytterpunktene. Jeg liker å forberede meg, liker å vite hvor rammene ligger, men koser meg med vissheten om at jeg er åpen for alt som kan skje. Og etterhvert som livet har kommet og gått har jeg lært å ta for meg av det som bare plutselig kan ligge i min vei. Jeg griper dagen langt oftere enn før, fanger stunden, og gjør øyeblikket til mitt.
Jeg er rett og slett blitt mer modig og tør der jeg før ikke var helt trygg på at jeg kunne det jeg skulle inn i. Og det å lure på hva andre måtte mene og tro har også forsvunnet på veien.
Ingenting av dette var gjort i et nu, alt måtte ta sin tid, og var en prosess som fikk gå i min egen hastighet. Noen ganger var det godt å bli puffet, men som regel var det godt å få bestemme farten selv. Jeg tror at jeg alltid har vært underveis, og at de mennesker jeg har møtt, hver på sin måte har preget meg og den jeg er i dag.
Jeg tror ikke det finnes noe mål å nå i prosessen det er å bli mer trygg, bli venn med seg selv, eller mer kjent med sine ferdigheter. Mer enn noen andre steder tror jeg veien er målet og at vi må gjøre veien så god å gå som mulig, alt vi møter på til tross. Sorg og svik, gleder og oppturer, alt hører med i levd liv.
Å stå stille er ikke noe godt alternativ. Mennesket er skapt til å være i utvikling, til å bruke sin kropp og sin hjerne, vi må utvikle oss. Stillstand er farlig for sirkulasjonen og dødt vann lukter ille. Bitterhet får fort en stank som andre ikke orker å forholde seg til.
Grip dagen, i ditt eget tempo, ta et nytt steg mot å bli den beste utgaven av deg selv. Sett deg mål å nå, bestem deg for å sette spor, gjør noen glad. Dette er gode springbrett for store forandringer.
God reise!
Foto: Lars Åke Andersen
