En wannabes bekjennelse.

Jeg må komme med en bekjennelse! Jeg er en wannabe når det kommer til hage og stell av det som spirer og gror. Her er ånden villig, men kjødet akk så skrøpelig. Men jeg vil så gjerne, det skal jeg ha.
Da vi for 7 år siden kjøpte huset "på bakken" og startet oppussingen lå det uskrevne forventninger i lufta. Huset, som er fra 1938 var opprinnelig bygget av Herredsagronomen, må vite, og eiendommen het for sikkerhets skyld Gro. Etter mange somre med de beste intensjoner må jeg bare innse at det som nå gror i herredsagronomens hage er skvalderkålen. Joda, der finnes et påbegynt steinbed, og jovisst kommer det hver vår opp tulipaner. Man kan endog til finne krydderplanter blandt løvetann og annet urgress, men en hage å være stolt av er det ikke.

Jeg som aldri ser fram til vinteren trekker likevel et lettelsens sukk når kong vinter legger sin vakre kappe over byen vår, og min hage blir akkurat like fin som naboens.

Men nå skal det bli andre boller, eller knoller om man vil. Jeg skal nemlig tenke nytt! Hør hør! Min hage skal bli lettstelt og overkommelig fra neste vår av. Jeg skal plukke opp tips hos bloggvenner og i hageblader, jeg skal lese meg opp på hager man kan ta lett på, og hager man bare skal kose seg i. Jeg skal om så legge vakre stener der skvallerkålen holder fest, og bygge platt hvor jeg kommer til. Har du gode tips må du veldig gjerne dele og gjøre meg glad.

Sånn, nå har jeg gitt det et navn og sluppet det forbi. ;-)
Forrige
Forrige

Dronning Susi Q

Neste
Neste

Sagt om gjestfrihet;