Nå er Cora kommet i hus.

Nå er jeg endelig blitt hundemamma til Cora, en Dvergscnauzer frøken som jeg er formamma for. Det vil si at hun enn så lenge egentlig tilhører oppdretter, men hun bor her, og blir min helt og fullt på sikt. Det er nesten som å bli småbarnsmor igjen, merker jeg. Jeg er like bekymret, og opptatt av å gjøre alt rett som jeg var med ungene, men håper det fort går seg til slik at jeg ikke trenger å stå å se på at "barnet" tisser og bærsjer så alt for lenge. Og at vi snart kan gå turer som er lang nok for oss begge to. Og jeg har forvisset meg om at dette er en hunderase som, størrelsen til tross, kan gå lange fjellturer.  Det blir nok både bilder og historier om det vi to gjør sammen her inne på bloggen.