Total renovering, og vel så det.


Denne hunden, en deilig liten snufsebufse, til forveksling lik en jazzmusiker, som min sønn så poetisk sa det, ble levert oppdretter Wenche for helgebesøk mens menneskene skulle til Lillehammer. 10 åringen mener bestemt at blikken hun sender der hun står på bordet klar til napping og det som verre er, helt klart sier, "hjelp meg, noen."


Denne hunden, en utstillingsklar rasehund, ble hentet søndag kveld, og skal vissnok være Cora, pelsdotten som ble levert torsdag. Først da hun kom i hus og hadde de samme deilige vaner og uvaner ble jeg sikker i min sak, Cora er Cora.

Det å ha hund ble så mye mye bedre enn jeg hadde trodd. Cora får meg ut på tur, og hun gleder meg daglig bare ved å være det lille vesnet som hun er. Og hvis du lurer, dvergschnauzer er en stor hund i en liten kropp. Til sommeren skal vi erobre fjellheimen, mener jeg bestemt. 

Ha en god dag, alle sammen.

Forrige
Forrige

Verdighet

Neste
Neste

Fruen tar toget.