Stakkars, liksom!?

Stakkars Cora, hun er litt tufsen i dag, jeg kan se det. Men skal jeg synes synd på henne, det er i grunnen det store spørsmålet.

Cora er en heldig hund, hun er ubetinget elsket av sine eiere, hun får sine daglige spennende turer og hun har sin egen hundegård på baksiden av huset. Her gjør vi det så hyggelig som mulig for en passe stor hund nå på vinteren. Midt i hundegården har hun blant annet en liten snøhaug hun kan klatre opp på for å kunne nyte utsikten over nabobakgårder, og eventuelle nabohunder og katter.

Inne har hun egen lekekasse med sine leker som vi mennesker legger tilbake når dagen er over.

Hun har gode tepper både her og der, hun har griseører for kos og matskåler med både vann og fór stående klar ved behov.

Gåtur-utstyret er av godt merke, og hundevakt er ikke et ukjent begrep når menneskene skal være lenge ute av huset.

Det eneste hun kunne funnet å klage på hvis hundevernsnemda tok kontakt er at hun etter en tur ute i snøen må ligge på vaskerommet for at  snøen som har satt seg fast i pelsen skal smelte av, og hun igjen er velkommen inn til flokken sin. Og nå er vi altså kommet til det store spørsmål. Skal jeg synes synd på en liten hund som er litt tufs i dag fordi hun har gnaget  i stykker dørterskelen på vaskerommet?

Jeg bare spør, jeg, og ser bort på den lille syke sovende skapningen som ligger og sover i husets beste stol.

Ha en god og frisk dag min venn, der du er.

Eirin