Nytt ord.

Jeg er litt over normalt opptatt av ord, tror jeg. Liker dem innmari godt og kan ta meg selv i å gå og sutte på rare, fine, gode ord innimellom.

Jeg synes vi har et nydelig språk og kan godt like at det fra tid til annen skapes nye ord. Noen ganger fordi det bare tvinger seg fram, som for eksempel askefast. Noen ganger fordi et ord rett og slett bare mangler. Her er Framsnakking et godt eksempel. Framsnakking er det motsatte av Baksnakking, man snakker godt om noen som ikke er til stede. Ordet ble laget av to kloke mennesker som samtidig opprettet en gruppe på Facebook. På kort tid fikk gruppen over 60 tusen medlemmer. Det må vel kunne kalles å treffe blink.

I dag så jeg at min venn Helge, på facebook, fant fascinasjon i ordet pellementmaker. Og jeg skjønner han godt, jeg. Et artig ord, med hele fem stavelser. Laget på stedet en gang i hine harde dager, vil jeg tro.

Selv har jeg savnet et ord for å si at jeg er glad på dine vegne, jeg unner deg dette, men jeg skulle ønske jeg også fikk en slik en. Jeg ”unnermisunner” deg dette av hele mitt hjerte. Har du laget noen ord? Har du latt deg more, fascinere eller glede av ord noen gang?

Med alle ord i god behold, ha en fin onsdagsettermiddag.

Selv skal jeg på teater og se Snehvit og de syv dvergene, dvergemamma som jeg er.

Eirin