Jeg vil være en venn...

Jeg er rik når det kommer til gode venner. Det har jeg skjønt for lenge siden. Både dem som har hengt med siden ungdommen, de som er kommet til på veien og nå i de senere år, dem jeg kjenner fordi vi har et internett som gjør tid og sted uvesentlig for vennskap.
I går var det en av mine "kommet til på veien"-venninner, som jeg er blitt bedre kjent med gjennom nett og Facebook, som gav meg en glede jeg gjerne vil dere med deg. Tror ikke hun skjønte hvor mye det betydde for meg det hun gjorde, men for meg ble det en gave.
Jeg er ei sånn ei som gledes ved gaver som beviser at giveren har sett akkurat meg. Det trenger ikke koste noe, det kan være en sten, jeg blir faktisk glad for stener med omtanke, jeg. Det kan være en liten bit av eksklusiv mat, eller som jeg også fikk i går; tips om kongenes konge, alle Dronningers mor når det kommer til skinke. Også en gave, som giveren ikke forsto rekkevidden av.
Men altså dette som min venninne kom til å gi meg gleden av. Hun ba meg beskrive det vakre lyset  en morgen og kveld, her i Spania. Tenk at noen så at det er med i min opplevelse av Det Gode Liv i Spania.

Jeg vet ikke om jeg selv er en så god venninne at jeg kjenner mine venner så godt at jeg med ord og gaver kan spille på vare, vakre strenger. Men jeg ønsker virkelig av hele mitt hjerte å være det.

Alt godt til deg fra meg.