Elsker elsker det og tenker på vår far og mor…

Som en førsteklassing sier det....

I dag har jeg hatt klump i halsen og tørket tårer til ”Ja vi elsker…”. Jeg har følt meg mer norsk enn noen gang, og jeg har kjent at jeg savner mor og far. ”Søttnemai” er jammen meg en deilig dag!

Min 17. Mai i år var sol og 23 grader, gudstjeneste i Sjømannskirken med alle de norske-norske sanger og salmer. Deretter tog ned til Solgården med taler, musikk og dans, med pølser i brød, og is og brus.

Så i bil hjem til byen vår Alfaz del Pi hvor 17. Mai feiringen i løpet av 40 år har utviklet seg fra et lite tog rundt bassenget på et hotell, til at byen stenger gater så toget får passere, og de også låner ut kulturhuset sitt til oss nordmenn. Og vi nordmenn, vi roper hurra og vifter med både norske og spanske flagg, som seg hør og bør. Ordføreren holder tale, og våre verter, spanjolene, tar seg tid til å se på, og smile og vinke til oss nordmenn som glade går i tog på selveste nasjonaldagen vår. Dette er noe de har sansen for. Fest og tog er noe spanjolene kan. I dag fikk vi vise at vi også er gode på den slags. I alle fall når det er 17. Mai og vi kan føle oss som barn alle sammen, det er jo barnas dag. Barn i alle aldre.

Til slutt er det fest på den norske skolen. Ungene får vist seg fram , de voksne får pratet sammen og alle får spise så masse pølser og is som de bare klarer. For til tross for at vi er i landet med palmer, skinker, tapas og vin, så er det pølser og is det handler om på 17. Mai, på dagen som ligger i ryggmargen på oss, uansett hvor i verden vi er.

Ha en deilig 17. mai-kveld, ute av finstasen, du også!

Alt godt fra Eirin, i Spania! 

Mor og datter utenfor Casa Cultura i Alfaz del Pi

Med innleid spanskt korps som virkelig hadde tatt utfordringen på alvor og lært seg mange marsjer.

Regine og to venninner danset på skolen i dag.