Muffinsmysteriet og løven fra Tromsø

Det skjer alltid spennende ting på biblioteket!

Noen dager starter med en muffins. Og ender med en løve.

Jeg hadde egentlig bare tenkt å levere tilbake en bok. Ikke grave i historien. Ikke snike rundt med to niåringer. Og definitivt ikke få muffinssmuler i veska mi. Men slik ble det.

Det begynte helt uskyldig. Jeg hadde ikke fått med meg at biblioteket arrangerte en sporløype for barn denne uka – men der sto det: et brett med muffins på bordet rett innenfor inngangen, sammen med en lapp:

"Ta en muffins. Følg sporene. Start blant bøker om hav og helter."

Altså. Dette er min type bibliotek. Ikke bare er det Norges vakreste bibliotek, det er jammen meg det kuleste også!

Jeg tok en muffins. Det skulle vise seg å være et vendepunkt.

Barneavdelingen og de hemmelige hjelperne

Bak en stabel med sjørøverbøker i barneavdelingen, fant jeg Lilly og Isak. To niåringer med smuler på kinnet og detektivglimt i øyet. Jeg kjenner dem fra nabolaget. Jeg har gått tur med moren deres, hjulpet til med bursdagsinvitasjoner og – helt naturlig nok – fortalt dem at jeg er privatetterforsker. De tror meg. Så klart de gjør det.

– Du er for sen, sa Isak. – Dette er den nye sporløypa, du vet. De har hengt opp lapper overalt.

– Vi fant første lapp i ei bok om kaptein Kidd, la Lilly til.

De rakte meg en lapp, ikke helt rein:

"Det hendte for over 200 år siden. En by under angrep. Finn det i papirene fra i dag."

Jeg lot dem lede an. Jeg hadde tross alt muffinssmuler i veska, og et ansvar.

Papiravisavdelingen og dagens nyheter

– Men her er det jo bare dagens aviser, hvisket jeg.

– Akkurat, sa Isak, og pekte.

Der, midt i papiravisa iTromsø, med rød ring rundt overskriften:

"Løven fra Tromsø – den ukjente helten fra Napoleonskrigene."

Artikkelen fortalte om slaget i det vi i dag kaller Hansjordnesbukta, den gangen kjent som Pølsehavna. Året var 1812. Norge var i union med Danmark og alliert med Napoleon. England var fienden. Russland handlet med nordnorske kystbyer, og britene ønsket å stanse denne handelen. For Tromsø og andre små byer i nord var handelen med Russland livsviktig – det handlet om korn, forsyninger og muligheten til å overleve i en tid preget av blokader og nød.

Et britisk krigsskip med 50 kanoner sendte ut fire båter med 80 marinesoldater. De nærmet seg Tromsø – som på den tiden bare hadde vært by i 18 år – og møtte motstand fra en dansk-norsk skonnert ledet av den 21 år gamle løytnanten Hans Carl Bodenhoff.

Han og mannskapet på 28 menn forsvarte seg med sverd og små kanoner i overveldende kamp. Bodenhoff ble hogd i hodet og stukket i armen, men nektet å overgi seg. En britisk offiser stoppet det siste slaget som skulle ta livet hans og sa at en mann som hadde kjempet så tappert fortjente å leve.

Historien er ekte. Og nesten ingen kjenner den.

– Han burde hatt en statue, sa Lilly. Jeg nikket.

Hvordan kan en så dramatisk og modig handling ikke være kjent over hele verden? Eller i det minste i Tromsø?

En løve som kjempet for en liten by i nord. Og ble glemt.

Tilbake til barneavdelingen

Vi returnerte dit det hele startet. Under en bok om lokalhistorie lå en liten trekiste. Oppi: et gammelt portrett, en kopi av artikkelen, og siste lapp:

"Hvem sa Tromsø aldri har hatt helter?"

Isak og Lilly så på meg.

– Skriver du dette ned, eller? spurte Lilly.

Jeg nikket. Selv en privatdetektiv med smuler i veska vet når noe må fortelles.

Det var nok bibliotekets nye kampanje, selv om ingen sa det rett ut. Kanskje noen bare hadde savnet en helt. Kanskje dette bare var begynnelsen.

Og hvem vet hva neste muffins skjuler?

Junes notat:

Tromsø bibliotek er en skatt i seg selv. Et sted for bøker, undring, og – kanskje – for fremtidige mysterier. Tenk om de faktisk setter opp flere slike sporløyper? For barn. For voksne med barneblikk. For helter som venter på å bli gjenoppdaget.

Jeg skal i hvert fall begynne å ta muffins mye mer alvorlig.

Og jeg har en mistanke om at Lilly og Isak ikke har funnet sitt siste mysterium. Kanskje det var derfor de ba meg følge med. Kanskje vi bare er i gang.

Neste gang kan det handle om noe helt annet. Men jeg skal aldri mer undervurdere en løve i biblioteket.