Livet og sånn.

I dag har jeg fikset litt på bloggtoppen min, og gjort meg noen tanker om blogging. Og om livet.

Etter noen måneder her inne har jeg funnet ut at det finnes veldig mange forskjellige typer blogger, og jeg har lagt representanter for flere av dem til blogglista mi her på høyre side. Noen leser jeg daglig. De har blitt venner, de som skriver dem, venner som jeg bare må se til. Andre igjen gir meg inspirasjon og begeistring fordi jeg kan lese om ting jeg ikke kan selv, men som bloggeren ser ut til bare å riste ut av ermet daglig.

Jeg har jobbet 16 år i media, og selv om jeg nå driver for meg selv er jeg fremdeles opptatt av det som skjer rundt omkring, både i nærmiljøet, landet vårt, og verden forøvrig. Jeg mener selv at jeg er en dame med meninger om mye. Og det skal jeg også få formidlet. Men denne bloggen skal være et sted uten de store overskrifter, uten de sterke meninger. Her blir det florlett stoff om det lille livet. Som når jeg tenker meg om i grunnen er det store livet. Det livet som er der og formes mens jeg er opptatt med å gjøre andre ting.

Bloggingen kom, og ble viktig for meg, da det å leve det lille store livet viste seg å være tøft i flekkene. Det jeg sier her inne vil jeg si med hjertet, til hjerte, og jeg håper det gir noen noe både når det stormer og når havet ligger stille.

Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut i fra det.