Hva sokkeskuffen sier om deg

Sokker, symboler og det å være annerledes

Jeg har alltid vært svak for symboler – små tegn som viser hvem jeg er og hva jeg står for. Derfor liker jeg å hive meg på markeringer som ikke bare støtter en god sak, men som også gjør det på en måte som er gjenkjennbar.

Som for eksempel i dag: Verdensdagen for Down syndrom. Underteksten er like enkel som den er kraftfull: Det er fint å være annerledes. Symbolet? Ulike sokker.

– For en strålende idé! tenkte jeg i går. Ulike sokker er både befriende og litt småcrazy, og dette ville jeg selvfølgelig være med på. Jeg som oppriktig mener at det er fint å være annerledes – på den ene eller den andre måten.

Litt historie

Da jeg var barn, var faren min rektor på Prestvannet skole, som den gang hadde to avdelinger for psykisk utviklingshemmede (som det het da). Selv om jeg ikke gikk på skolen selv, vokste jeg opp med en helt naturlig forståelse av at mennesker er forskjellige. Noen er sånn, noen er slik – og tilrettelegging er alltid nødvendig.

I ungdommen jobbet jeg noen somre på Nansenveien, et bofellesskap for unge med ulike behov. Mange av dem hadde gått på Prestvannet skole. Dette var før HVPU-reformen, som flyttet beboerne tilbake til sine hjemkommuner – for noen, dessverre, til ensomhet i en egen leilighet.

Til poenget: Sokker og symboler

Jeg gledet meg til å delta! Dette skulle bli gøy! Jeg åpnet sokkeskuffen ... og der, på bunnen av skuffen, slo realiteten meg: Jeg har bare sorte sokker.

Riktignok har noen av dem en tynn stripe på leggen, men særlig crazy ble det jo ikke.

Så, hva gjør man når man er for kjedelig til å markere en dag via sokker? Kanskje må jeg gå til anskaffelse av noen fargerike eksemplarer til neste år. Eller kanskje det er greit å vise støtte på andre måter.

Uansett – våg å være annerledes! Vi er alle født unike. Gjør noe fint i dag for noen som skiller seg ut. Vis at du er en venn.

Og til dere som faktisk har sokker med farger, prikker, striper og all slags sprell – bær dem med stolthet!

Ha en fin og unik dag, og takk for at du leste bloggen min.