Solens Tilbakekomst

Sol i Tromsø

Lyset er tilbake! Soldagen den 21. januar markerer et etterlengtet vendepunkt her i Tromsø. Denne dagen feires med solboller, som egentlig er berlinerboller med et hint av forventning om lysere tider. Det er noe spesielt med den første gløtten av sol etter mørketiden – den minner oss om at vinterens lange skygger sakte begynner å vike for lyset.

For meg handler denne dagen også om å riste av meg mørketidsbluesen. Det har vært nok av tunge tanker og korte dager, og nå trenger jeg at det dunkle sløret slipper taket. Som Halvdan Sivertsen sier, er det "langt inn til hjerter med klær på" i mørketiden, og jeg kjenner på behovet for at både solen og varmen finner veien tilbake til oss.

Jeg merker at det ligger en spenning i lufta, en forventning som nesten er til å ta og føle på. Den 21. januar kikker vi alle mot sør, fulle av håp, for kanskje – bare kanskje – å få et glimt av solen i de få minuttene den er oppe. Når det skjer, er det som om hele byen trekker et lettelsens sukk

Men, jeg må innrømme, det går altfor sakte for meg. Selv om lyset vender tilbake, føles det som om dagene lurer oss med sitt beskjedne løfte om lengre dager. Det er som å se maling tørke – bare at det er polarmørkt og du må forestille deg fargen. Uansett, vi vet at det skjer. Steg for steg, lysere morgener og lengre ettermiddager vil fylle dagene igjen. Så her i nord markerer vi dette med noe søtt og luftig – solbollen – og forvissningen om en lysere fremtid. I mellomtiden finner jeg trøst i tanken på at hver dag fremover bringer oss litt nærmere sommerens endeløse lys.