Beredskapslager – en nødvendighet, ikke hysteri

Hermetikk, takk

Jeg har alltid sett på meg selv som en ganske nøktern person når det gjelder mat- og husholdningslagring. Litt ekstra knekkebrød i skapet, en ekstra pose kaffe – det har føltes som en tilstrekkelig buffer. Så lenge butikkene er åpne og strømmen fungerer, går det jo som regel fint.

Men den siste tiden har fått meg til å tenke annerledes. Etter å ha sett Katastrofen på NRK – en serie som viser hvor raskt ting kan gå galt – har tankene kvernet litt ekstra. Det er ikke bare krig i Europa eller det faktum at vi er direkte naboer til Russland her nord. Det handler også om stormer som lammer strømnettet, transportkaos, eller IT-angrep som setter betalingssystemene ut av spill. Små og store hendelser som kan gjøre hverdagen vår brått annerledes.

Hva bør vi ha på lager?

De nyeste anbefalingene for beredskapslager sier at vi bør ha nok til å klare oss i minst sju dager uten tilgang til butikk, strøm eller vann:

-Drikkevann – minst 21 liter per person (ca. 3 liter per dag)
-Mat – tørrvarer, hermetikk og mat som ikke trenger kjøling
-Varme – pledd, varme klær, soveposer
-Lyskilder – lommelykt med ekstra batterier, stearinlys, parafinlampe
-Matlaging – primus eller stormkjøkken med gass
-Informasjon – batteridrevet radio (NB: DAB-radioer krever strøm, så vurder en som også tar inn AM/FM)
-Hygiene – våtservietter, antibac, dopapir
-Medisiner – reseptbelagte medisiner, smertestillende, sårstell
-Kontanter – dersom kortbetaling ikke fungerer
-Verktøy – kniv, multiverktøy, teip, fyrstikker
-Ekstra batterier og powerbank

Tips: Mange undervurderer behovet for vann, men det er lurt å ha en vannduk som kan samle opp regnvann, i tillegg til flasker og dunker.

Hvordan lagre mat og utstyr smart?

Ikke alle har store kjellere eller ekstra skapplass til et omfattende beredskapslager. Men det finnes enkle løsninger som fungerer uansett boligstørrelse:

-Bruk ledige soner – Plasser ekstra vannflasker under sengen eller innerst i et skap. Tørrmat kan oppbevares i plastkasser som enkelt kan stables.
-Roter lageret – Bruk eldste varer først, og fyll på etter hvert. Dette gjelder spesielt hermetikk og tørrvarer.
-Kjøp litt om gangen – Bygg lageret gradvis ved å legge til et par ekstra varer i handlekurven hver uke.
-Velg mat du faktisk liker – Det hjelper lite med 10 pakker knekkebrød hvis du aldri spiser det. Ha mat du vet du kommer til å bruke.
-Tenk på energikilder – Har du ingen peis, vurder en gassovn. En powerbank med solcelle kan være en god investering. En sveiveradio kan også være nyttig – den krever verken batterier eller strøm og gir deg tilgang til viktige nyheter i en krisesituasjon.
-Små detaljer teller – Håndvarmere, ekstra fyrstikker og en liten lommelykt kan vise seg å være gull verdt.

Ved å tenke litt lengre enn bare "det grunnleggende" kan man sikre at beredskapslageret faktisk blir nyttig hvis noe skjer.

Beredskap er ikke krisemaksimering – det er sunn fornuft

Det er ingen grunn til å være redd. Å ha et lite lager handler ikke om frykt, men om å ta ansvar for seg selv og sine. Vi vet at vi bor i et land med tøffe vintre, store avstander og en verden som er uforutsigbar. Så hvorfor ikke være forberedt?

Selv har jeg begynt å bygge opp mitt eget lager – litt etter litt. En ekstra pakke havregryn her, en boks hermetikk der. Kanskje en radio som ikke trenger strøm. Det føles faktisk ganske trygt.

Og du, husk at fjorårets «nyord» ble beredskapsvenn, så kanskje det er lurt å ha litt ekstra hvis du er noens beredskapsvenn.

Hva med deg? Har du tenkt på beredskap i hjemmet ditt? Jeg vil gjerne høre dine tanker og erfaringer i kommentarfeltet!