En gammel bok og en uventet forbindelse
Gamle bøker bærer på historier – noen godt bevarte, andre skjult mellom linjene.
En tilfeldig bok i en bruktbutikk. En håndskrevet beskjed. Et navn fra fortiden. Noen ganger snubler vi over historier som føles som om de venter på oss. Dette var en slik historie.
En bok uten tittel
Det begynte som en helt vanlig runde i bruktbutikken. Jeg var egentlig ikke på jakt etter noe spesielt, men jeg lot hendene gli over hyllene av støvete skinninnbundne bøker, bare fordi det er noe betryggende ved dem. Noe solid, noe som har overlevd. Og så var det jo Eirin, som stadig leter etter gamle boksider til kunstprosjektene sine. Kanskje jeg kunne finne noe for henne?
Blikket falt på en sliten bok med et mørkt skinnbind, uten tittel. Ingen gullbokstaver, ingen dekor, bare tidens merker i lær og papir. Den luktet av støv og en svak antydning av gammelt blekk. Jeg tok den ut av hyllen, kjente tyngden i hendene, så bladde jeg opp forsiktig. Sidene var gulnede, noen nesten skjøre i kantene, men likevel overraskende intakte. Maskinskrevet tekst, men i margen var det noen håndskrevne notater. Små, nesten ubetydelige kommentarer.
En beskjed fra fortiden
Men så var det noe – en setning sirkelrundt med penn, en skarpere skrift enn resten:
"Bekendelsen må aldrig se dagens lys. Hvis du finder dette, så vid, at jeg aldrig fortrød mit valg. VV"
Dansk. En gammel bok fra Danmark var ikke uvanlig i en bruktbutikk. Men hvorfor kjente jeg et sug i magen?
Jeg lot fingrene gli over blekket. Notatet så nyere ut enn resten av skriften i margen. Som om det var skrevet mange år senere enn bokens opprinnelige notater. Blekket hadde en dypere farge, nesten som om det ennå ikke var helt tørt. Jeg bladde videre, skannet teksten uten egentlig å lese. Og så – et navn. Eller, ikke et navn, men et sted.
Koldinghus.
Fotograf: Preben Matthiesen og takk til Koldinghus og Kongernes Samling som lar meg bruke bildet. Nå er dette helt klart et reisemål!
En forbindelse jeg ikke kan ignorere
Det tok noen sekunder før det traff meg. Koldinghus. Slottet i Danmark.
Pulsen økte. Det var ikke stedet i seg selv som gjorde at jeg ble stående, men tanken som presset seg frem i bakhodet. Hvor hadde jeg hørt dette før?
Jeg lot fingrene gli tilbake til de håndskrevne initialene. VV.
Jeg visste ikke hvorfor, men jeg kjente en nagende følelse av at jeg hadde sett de initialene før. Ikke her, ikke i denne boken – men et annet sted. I en gammel familieboks? På et fotografi? Eller hadde noen nevnt dem i en samtale jeg ikke helt husket?
Og Koldinghus... det var ikke første gang jeg så det navnet heller. Noe dukket opp i bakhodet mitt – en vag erindring fra en samtale i barndommen. En historie om en mann som måtte forlate Danmark. En som aldri så seg tilbake. Jeg husket ikke detaljene, men jeg visste at det hadde blitt nevnt i familien. Ikke som en stor fortelling, mer som en slags bisetning i et måltid der de voksne trodde jeg ikke fulgte med.
Jeg lukket boken, men ble stående med fingrene hvilende på permen. En gammel bok, en sammenbrettet lapp og et slott. Og en ubehagelig følelse av at jeg hadde snublet over noe som ikke egentlig var ment for meg. Noen hadde villet skjule noe. Noen hadde villet at dette skulle forbli glemt.
Jeg kjøpte boken. La den i vesken. Og mens jeg gikk ut av butikken, visste jeg at dette ikke var over. Ikke enda.
Jeg ante ikke hva jeg egentlig hadde funnet, men jeg visste én ting: Jeg kom til å åpne den igjen.
Hva skjuler denne boken?
Er dette tilfeldigheter, eller har jeg snublet over en del av en historie som er nærmere enn jeg aner? Hva betyr initialene VV? Hvorfor føles dette mer og mer personlig?
Det slo meg at hvis noen hadde forsøkt å skjule noe på Koldinghus, så måtte de også ha etterlatt spor andre steder. Og jeg kunne ikke riste av meg tanken på Tromsø. For det var dit han dro, han som måtte forlate Danmark.
Fortsettelsen følger… Hva tror du June har snublet over? Vil du høre mer av historien hennes? Del gjerne dine tanker!
