June og mysteriet med de bortkomne ordene
Hvor ble de av, alle de flotte gamle ordene? June etterlyser en redningsaksjon for vakre ord som er på vei ut av språket vårt.
Et møte med glemt eleganse
Noen ganger fører jobben som journalist meg rett inn i uventede oppdagelser. Denne gangen var det et intervju med Agnes, 100 år og skarpere enn de fleste av oss, som fikk meg til å undre meg stort.
Jeg satt der, med penn og papir, klar til å notere historien om et langt og innholdsrikt liv, da Agnes plutselig beskrev et møte med sin avdøde ektemann som «besnærende» og et kakestykke som «fortreffelig». Jeg stoppet opp et øyeblikk, penn hengende i luften. «Besnærende». Når hørte jeg egentlig det ordet sist?
Når gikk ordene ut på dato?
Resten av dagen gikk jeg rundt med Agnes' stemme i hodet og smaken av ord som «fortreffelig» på tungen. Hvorfor høres alt plutselig så mye bedre ut når man bruker slike ord? Men da jeg prøvde å snike inn «besnærende» i en samtale med venner senere samme kveld, møtte jeg bare undrende blikk. Ordet hadde tydeligvis gått ut på dato uten at jeg hadde fått med meg notatet.
Språkets moteredaktør
Jeg fikk raskt en teori: Språket vårt har åpenbart fått en slags moteredaktør som fjerner utgåtte ord fra kolleksjonen hvert eneste år. Denne språkmoteredaktøren har antagelig sett på «besnærende» og «fortreffelig» og funnet dem for lange, for omstendelige og altfor tidkrevende å bruke i et moderne samfunn. Hva er vel «fortreffelig» mot et kort, kontant «digg»?
En snarlig ord-redningsaksjon!
Men som journalist med sans for detektivarbeid kunne jeg ikke la saken ligge. Jeg satte meg ned og skrev en e-post til NRKs radioprogram Språksnakk.
Kjære Språksnakk, jeg skriver som bekymret innbygger med sans for språkets mangfold. Kan dere vennligst vurdere å starte en snarlig ord-redningsaksjon? Hvis ikke, frykter jeg at ordet «besnærende» snart er en saga blott. Og det ville jo vært alt annet enn fortreffelig!
Jeg sendte e-posten med en blanding av håp og desperasjon.
Hva nå, NRK?
Nå gjenstår det bare å se:
Vil NRK komme ordet «besnærende» til unnsetning – eller må jeg ta saken i egne hender?
Fortsettelse følger…
