En av de tingene jeg liker best med å være frilanser er å kunne bestemme helt selv når jeg skal jobbe, og når jeg kan ta meg fri for å gjøre andre ting. Det fører jo ofte til at lørdager blir skrivedager på hjemmekontoret, sånn som i dag.
Ubemidlet frilanser
Noen ganger trenger jeg å sitte et sted hvor jeg ikke blir forstyrret, et sted som ikke er hjemmekontoret. Her har jeg funnet meg to favoritter. Den ene er på selveste Sommarøya en times kjøretur fra Tromsø. Herfra har jeg både gode barndomsminner og voksenminner. Det skjer noe med meg når jeg kjører over Sommarøybrua, og jeg vil ut dit så ofte jeg kan. Men å leie seg inn på hotellet der ute er en dyr affære for en frilanser og må høre til sjeldenheten. Dette til tross for at både servicen er god, og effektiviteten min vokser der ute. Men vinner jeg i Lotto så er skrivestue på Sommarøya høyt oppe på lista.
Rause venner
Den andre «Skrivestua» er i kjelleren til min venninne Heidi. Her får jeg en hyggelig melding når Airbnb leiligheten deres ikke er leid ut, og så kan jeg komme og sitte der og jobbe hvis jeg vil. Det er nesten for godt til å være sant at det finnes så snille folk. Denne helgen skulle jeg egentlig sitte der, men så kom ikke bonusbarnet, hjemmeboende 18 åring dro på skitur med venner, og gubben har lovet å ikke forstyrre. Derfor sitter jeg nå her og skriver med utsikt til lett snøvær som etter nesten to måneders fravær nå ser ut til å ha funnet hjem igjen.
Så mens man sørpå nå går og venter på våren, så går vi her nord og venter på snøvinteren. Den må liksom innom her før det går mot vår og lyse sommernetter. Jeg lengter etter vår og sommer, men liker godt at det nå er lyst både tidlig på morgenen, og langt ut over ettermiddagen.
Ha en god lørdag, og takk for at du lese min blogg i dag!