Den spennende samtalen med deg selv.

Eirin_1147Her om dagen leste jeg noe veldig lurt i en ny blogg jeg har begynt å følge, og bestemte meg for å gjøre som Kai, nemlig å ta medarbeidersamtaler med meg selv. Helt klart en strålende god løsning for oss som er frilansere, har hjemmekontor og er vår egen sjef.

Men det slår meg underveis når jeg leser det han har skrevet at en organisert samtale med seg selv kan være til god hjelp uansett hva du jobber med og hvem du har som sjef. For i eget liv er det nemlig du selv som skal være sjefen. Siden du finner både gode spørsmål og tips på bloggen til Kai, så skal ikke jeg, denne gang, komme med noen. Men hvis du trenger flere tips, eller noen å drodle med for å komme i gang med egensamtalene så vet du at du kan ta kontakt med en coach, meg eller noen andre du stoler på. Read more

Carpe Diem, hvis du tør

Carpe Diem, hvis du tør

Eirin_1124I det siste har jeg tenkt mye på det gamle uttrykket Carpe Diem, å gripe dagen, og på hva det betyr.

For noen er det lett å slå om seg med at man må gripe dagen, hoppe i det, følge drømmen og bare gjøre det. For andre krever en impulshandling som dette lang planlegging. Vi er med andre ord veldig forskjellige vi mennesker.

Selv er jeg nok et sted midt i mellom ytterpunktene. Jeg liker å forberede meg, liker å vite hvor rammene ligger, men koser meg med vissheten om at jeg er åpen for alt som kan skje. Og etterhvert som livet har kommet og gått har jeg lært å ta for meg av det som bare plutselig kan ligge i min vei. Jeg griper dagen langt oftere enn før, fanger stunden, og gjør øyeblikket til mitt.

Jeg er rett og slett blitt mer modig og tør der jeg før ikke var helt trygg på at jeg kunne det jeg skulle inn i. Og det å lure på hva andre måtte mene og tro har også forsvunnet på veien.

Ingenting av dette var gjort i et nu, alt måtte ta sin tid, og var en prosess som fikk gå i min egen hastighet. Noen ganger var det godt å bli puffet, men som regel var det godt å få bestemme farten selv. Jeg tror at jeg alltid har vært underveis, og at de mennesker jeg har møtt, hver på sin måte har preget meg og den jeg er i dag.

Jeg tror ikke det finnes noe mål å nå i prosessen det er å bli mer trygg, bli venn med seg selv, eller mer kjent med sine ferdigheter. Mer enn noen andre steder tror jeg veien er målet og at vi må gjøre veien så god å gå som mulig, alt vi møter på til tross. Sorg og svik, gleder og oppturer, alt hører med i levd liv.

Å stå stille er ikke noe godt alternativ. Mennesket er skapt til å være i utvikling, til å bruke sin kropp og sin hjerne, vi må utvikle oss. Stillstand er farlig for sirkulasjonen og dødt vann lukter ille. Bitterhet får fort en stank som andre ikke orker å forholde seg til.

Grip dagen, i ditt eget tempo, ta et nytt steg mot å bli den beste utgaven av deg selv. Sett deg mål å nå, bestem deg for å sette spor, gjør noen glad. Dette er gode springbrett for store forandringer.

God reise!

Foto: Lars Åke Andersen

Kom, så går vi en tur!

Kom, så går vi en tur!

IMG_2973

I dag har jeg gjort noe som jeg gjerne gjør, og særlig i den lyse tiden på året. Jeg inviterer til en Spasersamtale!

Det å vite at ingenting er planlagt, veien ligger der åpen, samtalen blir til mens vi går, det gir en egen energi og lekenhet. I dag hadde vi til og med satt Oppdagelsesferd som overskrift for turen. Og så ruslet vi avgårde dit impulsen tok oss. Ut på nye steder, inn i nye samtaleemner.

Det at vi begge har stor glede av å ta bilder, og at vi så nye blinkskudd bak hver sving var bare en styrke og gjorde at vi fikk dobbelt igjen. Ny innsikt og nye Instagramglimt, og dessuten deilig vårvær, det ble reneste Kinderegget for oss begge.

Og så gav det meg en påminning om styrken og gleden i Spasersamtalen. Så nå gir jeg gaven videre til deg. Inviter på en Spasersamtale denne helgen. Ta gjerne med kaffe og noe å spise, men tilby først og fremst din tid og dine ører. Det blir garantert delt glede og en god opplevelse for begge parter.

Den gode samtalen

Den gode samtalen

DSC_0547

Det er i møte med andre jeg ser hvem jeg selv er og kan gjøre justeringer. Det er en av grunnene til at coaching er en givende og flott del av livet mitt. Jeg får nære hudløse samtaler med mennesker som gir av seg selv. Som stoler på meg og min integritet nok til å ville invitere meg inn i sine innerste rom. Så handler det ikke om de store eksplosjoner eller jordskjelv, det handler om levende liv og daglige utfordringer.

I samspillet vi lager der vi sitter i hver sin gode stol med pledd over bena og talgelys mellom oss, vokser vi begge. Vi både ler og snufser og tar noen skritt videre i livet. Jeg stiller spørsmålene, det er min jobb å ha et mål med samtalen, men sammen finner vi svar på de store spørsmål i livet, de som krevet god tid og stille rom. Sammen blir vi litt større og litt klokere for hver gang.

Fint er det!

Foto: Regine Bjørnstad