Det er ikke lov å bo på hotell i den byen man bor i

Det er ikke lov å bo på hotell i den byen man bor i

 

Jeg var 10 år og mamma og jeg skulle på ”jentetur” alene for første gang. Vi skulle besøke bestemor som bodde i Kirkenes, og vi skulle reise med fly. Dette var slett ikke hverdagskost for oss den gang på 70-tallet, og vi var nok veldig spente både mamma og jeg.

Jeg kan huske at det var vinter, og at været var slik det ofte kan være her nord om vinteren. På flyplassen traff vi helt tilfeldig ei barndomsvenninne av mamma, og hennes datter som var på min alder. De skulle hjem til Kirkenes, og stemningen ble hyggelig for både store og små jenter på flyplassen den dagen.

At det ble sen flyavgang på grunn av dårlig vær gjorde ingenting, vi hadde funnet tonen. Planer ble lagt for fine opplevelser også i Kirkenes i dagene som lå foran. Så kom meldingen om at flyavgang var utsatt til dagen etter. De som bodde i Tromsø kunne reise hjem og komme tilbake dagen etter, mens de som ikke var hjemmehørende i byen skulle få hotellrom og skyss til flyplassen neste dag.

Fristelsen ble stor, min mor var ung, i lystig lag og på jentetur for første gang på mange år, jeg skjønner henne godt. – Du må ikke si at vi bor her i byen, vi får ikke bo på hotell hvis de får vite at vi er fra Tromsø, sa min mor til meg. Og jeg sa jo selvfølgelig ingenting. Jeg ville bo på hotell jeg også, jeg ville være sammen med gode nye venner, og jeg var alltid på parti med min mor.

Slik gikk det til at sannheten ” Det er ikke lov å bo på hotell i den byen man bor i”, satte seg fast i meg, og at jeg flere år senere, før bryllupsnatten, måtte gjøre en lynkjapp voksenvurdering på om denne kunnskapen var ”fleip eller fakta”. Det er noe med det som mammaer sier, det ligger lagret om vi vil det eller ikke. Og jeg gjør meg tanker om hva jeg har plantet i mine håpefulle uten å vite det. 🙂

Tilbake til framtiden

Tilbake til framtiden

 

Denne helga har jeg tatt en reise bakover i tid, med selvpålagt oppdrag å tenke på framtiden.

Jeg har vært så heldig å fått låne en hybelleilighet i hjembyen, ikke langt fra min barndoms dal Skoglyst, og er hybelboer igjen noen dager, slik jeg var det som ungdom på 80-tallet. Jeg har handlet inn mat for én, jeg tenker lange uavbrutte tanker og jeg vet jeg kommer til å trives i eget selskap.

Oppdraget mitt handler om å finne igjen den egeneide skrivegleden min! Om å dele på bloggen og skrive historier igjen. Jeg savner rett og slett den følelsen jeg fikk ved å dele tanker, erfaringer og levd liv. Jeg vil igjen drodle og fabulere fritt, ikke bare skrive på oppdrag slik jeg gjør nå.

Fra tid til annen møter jeg også på andre som sier at de savner mine ”lett slentrende” skriverier på bloggen. Og da tenker jeg at hvis jeg kan glede noen med mine enkle betraktninger om ”livet, havet, døden og kjærligheten», så er jo det en meget god motivasjon for å gå i gang igjen.

Men tror du ikke jeg sitter her med «jantetankene» og tenker at jeg ikke må love noe jeg ikke kan holde. At jeg ikke må ”sikte så høgt at eg får pila i hodet når ho kjem ned at”, som det står i Håvamål. ”Drit i det”, sier den kloke kvinnen i meg. For nå er jeg en voksen dame som kan gjøre som hun vil, mene som hun vil, og snuble når hun gjør det. Jeg skyter pila rett opp, hopper uten sikkerhetsnett og er faktisk i gang igjen med bloggen min!

God helg til deg, jeg håper at du også spenner buen for viktige piler denne helga!

 

                                 -Takk for at du ville lese hos meg i dag.

Tar du et lite #oppdrag

Domkirka fra fly
Midt i byen vår, på historisk grunn, ligger Domkirka som en turistmagnet. Årlig besøkt av over 20.000 turister Foto: Yngve Olsen Sæbbe

For noen uker siden fikk jeg en overraskende og veldig artig henvendelse da kirkeverge, Nils Opsahl, ringte og tilbød meg en spennende deltids prosjektstilling. Han trengte en Turistsjef til Domkirka i Tromsø i tre måneder, og hvis jeg ville var jobben min.

Om jeg ville! Jeg, som både liker turister, kirken og lokalhistorien vår, dette var virkelig et flott kinderegg å servere meg. Og selvfølgelig, som gründer trenger jeg slike betalte utfordringer når jeg minst venter det.

Kirkevergen er, for de uinnvidde, den som tar seg av kirkens jordiske gods, mens biskopen og domprosten er sjefen for det åndelige, enkelt sagt. Og turistarbeidet i kirka kommer inn under Kirkevergen. I stillingsteksten står det at det er «en prosjektstilling med det formål å bygge opp en infrastruktur for turist- og kulturvirksomheten». Både min bakgrunn fra NRK, og bedriften min Godt Fortalt passer som hånd i hanske til dette oppdraget. Jeg er strålende fornøyd, og har gått løs på jobben med stor entusiasme.

Det skal bli nye og flotte foldere som skal fortelle om kirka og historien fra 1200 tallet og til i dag, om orgelet som faktisk er en av Norges beste orgel, og om kirkekunsten. Jeg jobber også med en vandreutstilling inne i kirka som skal gi turistene enda mer kunnskap om kirka, historien og folket her nord. Og så har jeg planer om en salgsbod i tilknytning til kirka med varer som passer godt inn i konseptet hvor trua, historien, naturen og folket er bærebjelker. Og jeg har selvfølgelig noen på gang som inntil videre må få være litt hemmelig.

Noe av det som virkelig er gøy med denne jobben er å jobbe sammen med folk som er dyktigere enn meg på sitt felt. Og etterhvert skal jeg fortelle om mine samarbeidspartnere på dette prosjektet. For noen må jo designe, ta bilder, fortelle historien og levere salgsvarer, jeg er bare prosjektlederen.

Du visste kanskje ikke at det hvert år er over 30.000 turister innom kirka for å se kirkekunst og historie, tenne lys og ha en stille stund. Og at turistinformasjon trengs på minst 10 språk.

Lysgloben
Både turister og Tromsøværinger tenner lys, tar en stille stund, og ser vakker kirkekunst i Domkirka.

Nå tar jeg to ukers ferie, som var planlagt før utfordringen kom, og reiser til Spania. Men jeg velger å se på det som en kombinert ferie og studietur for Turistsjefen. Jeg skal oppsøke kirker i Spania for å se hva de tilbyr sine turister, og hva kirketurister håper å få når de oppsøker en kirke, også en så langt nord i verden som vår.

Derfor trenger jeg din hjelp! Og her kommer #oppdraget! Kunne du vært en oppsøkende Instagramrapportør for meg denne sommeren? Kan du oppsøke kirker både i vårt lille hjemland, og i det store utland, sjekke ut hva de selger, viser fram, gir bort og serverer sine besøkende? Slik kan jeg få gode tips og forslag til jobben min i vår egen Domkirke. Alt er av interesse og kan gi god inspirasjon. Så knips i vei og bruk #kirketurister (den er ledig) når du legger ut på Instagram eller på Facebook.

God sommer, alle sammen!

 

Opp en trapp og …

IMG_2973

… inn en dør, kanskje.

Det vil alltid være valg du må ta. Hver eneste dag gjør du valg. Noen ganger er det store og viktige, altomfattende valg.

Kanskje om nye veivalg i livet. Studier, jobb, kjæreste, barn?

Husk å stoppe opp og kjenne etter hva du egentlig vil. Hva som blir rett for deg.

Alt godt på veien, og opp trappa!