Kan jeg få friste…

Kan jeg få friste…

Eirin_0916Livet er en uforutsigbar og spennende reise! De aller fleste av oss får opplevelser og hendelser som vi verken ba om eller så komme.

Jeg vet ikke hvordan det er hos deg, men her hos oss har vi en ROTESKUFF der vi putter alt det som er lurt å ha, men ikke kan ha sin egen skuff eller kurv. Skuffen inneholder de veldig lure, uunnværlige ting, og småtjas som kan komme til nytte en gang.

Mine foredrag er en sånn skuff av LIVSKNEP som jeg enten selv smertelig har erfart må være med videre, eller sånne små lure kloke tips som gjør tilværelsen lettere.

De passer for alle, og skreddersys for sitt publikum.

Ta kontakt, så finner vi ut av det praktiske.

Oppgradering av personlig programvare

Oppgradering av personlig programvare

600974_10151386588471394_539900562_n

I går holdt jeg kåseri og foredrag på Troms Fylkeskommune sin Generasjonskonferanse. Og noen ganger er tegninger en glimrende formidlingsform.

Kåseriet var om hvordan sosiale medier kan være til glede for kontakten mellom generasjoner. Og foredraget hadde tittelen «Oppgradering av personlig programvare», om å bli en bedre versjon av seg selv, hele tiden.

Dette er et arrangement som i år ble holdt for andre gang, men som man i år ble enige om å gjøre til en tradisjon annen hvert år. Her samles ungdomsrådene og eldrerådene i fylket til felles konferanse for brobygging og mulighet for å lære av hverandre.

Til konferansen inviteres også eksterne gjesteforelesere, og jeg var så heldig å få komme og bidra til denne flotte og engasjerte gjengen. Det gjorde også Rolf Seljelid, Professor i medisin ved Universitetet i Tromsø, og med hundrevis av kronikker i Nordlys på samvittigheten. Og også den glimrende foredragsholderen Håvard Tjora, lærer og forfatter og kjent fra TV-serien Blanke Ark på TVNorge, og ukentlig spaltist i Dagbladet, var en av foreleserne.

 

Nå har jeg blitt spurt om å komme og snakke om disse tingene på 4H sin ungdomskonferanse i Tromsø til høsten, og det gleder jeg meg veldig til.

Du må gjerne ta kontakt hvis jeg skal komme og gjøre mitt hos dere også.

Generasjonskonferanse, det kan vi like!

Generasjonskonferanse, det kan vi like!

5508265381_bd656c2ecf_b

For en tid tilbake fikk jeg en spennende utfordring fra Troms Fylkeskommune. De vil ha meg med på Generasjonskonferanse 2013. Her samles ungdomsråd og eldreråd i fylket til en felles todagers konferanse.

I år skjer dette i begynnelsen av mai, og de har spurt om jeg kan komme og holde et kåseri og et foredrag. Det er både spennende og litt skummelt, synes jeg. Det jeg sier skal treffe unge mennesker i videregående skole, og eldre som har gått av med pensjon. Jeg er både stolt og ydmyk til oppgaven og jobber nå med forberedelsene til begge disse.

Kåseriet skal handle om teknologi og medmenneskelighet, også mellom generasjoner, og hva teknologien gjør med oss. Hvis du har gode historier å dele, og tips å gi tar jeg gjerne i mot.

Foredraget handler om den edle kunst å leve nært livet, havet, døden og kjærligheten, uansett alder!

 

Ta gjerne kontakt hvis du vil ha foredrag fra meg du også.

 

Foto: Troms fylkeskommune’s photostream

Og viser Ungdomsrådet og eldrerådet 2011

Tok egen coachingmedisin da livet var tøft

Tok egen coachingmedisin da livet var tøft

Hva gjør denne coachen når livet butter, bakkene blir bratte og lyset ikke helt slipper inn i livet? Holder de gode råd og tips jeg gir til andre når min egen kropp bare vil ligge under dyna?

For noen uker siden måtte jeg ta en relativt stor operasjon. Og jeg var klar. Det praktiske var ordnet, alle som måtte ha beskjed hadde fått det, og jeg gikk til dyst med stor optimisme, endelig skulle dette ordnes. Jeg ville i kjent stil gjøre det til et eventyr, et kapitel i livet, vel verdt å være med på.

Hurtigruta til Harstad ble en deilig måte å reise på. Vennebesøk og gode møter skapte gode minner, og dyktige fagfolk på Harstad sykehus fikk meg til å både slappe av og føle meg trygg. Jeg så nesten fram til noen uker rekonvalsens for riktig å komme meg. Jeg kunne jo skrive, besøke venner og be på kaffe på min private Solkafé hjemme.

Men så, helt ut av det blå, kom motløsheten og tok meg! Alt ble svart, livet var best under dyna og jeg var ikke mye verdt.

Det er kanskje helt opplagt at en kropp som får «juling», slik man gjør når noen skjærer og fjerner, tar seg den frihet å reagere akkurat som den vil. Det er mulig at jeg burde skjønt at det kom til å skje. Men det gjorde jeg altså ikke, og gikk derfor rett til sengs med sting for baugen, for å si det sånn.

Da er det et interresant spørsmål jeg som coach kan stille meg! Hjelper egen medisin? Kan jeg coache meg selv ut av mørket og opp av senga igjen?

Og det kunne jeg! Jeg tok kontroll, satte meg i forsetet, og styrte den veien jeg visste lå der. Jeg bestemte meg for å skynde meg langsomt, og la det ta den tiden det trengte. Det er lov å ikke holde mål, jeg sier det til andre hver eneste uke. Det ble også viktig å gi meg selv gode opplevelser. God mat, god, drikke, gode samtaler og god latter. Det ble helt rett å lese godt, og se gode filmer. Etterhvert ble det også riktig å være sammen med venner.

Jeg satte meg et mål, fokuserte på planlagte steg og gikk mot lyset. Og så, like plutselig som det kom, så lysnet det igjen, og jeg kan nå planlegge veien videre.

Onsdag skal jeg holde foredrag for gode mennesker i akkurat denne situasjonen, hva synes du jeg skal si til dem? Hva er gode råd når det butter i mot?

Jeg kan godt hjelpe deg også, jeg vet litt om både det å møte veggen, og det å se mørkt på livet. Og jeg vet en vei ut, opp og fram.

Ta gjerne kontakt!