Hva gjør denne coachen når livet butter, bakkene blir bratte og lyset ikke helt slipper inn i livet? Holder de gode råd og tips jeg gir til andre når min egen kropp bare vil ligge under dyna?

For noen uker siden måtte jeg ta en relativt stor operasjon. Og jeg var klar. Det praktiske var ordnet, alle som måtte ha beskjed hadde fått det, og jeg gikk til dyst med stor optimisme, endelig skulle dette ordnes. Jeg ville i kjent stil gjøre det til et eventyr, et kapitel i livet, vel verdt å være med på.

Hurtigruta til Harstad ble en deilig måte å reise på. Vennebesøk og gode møter skapte gode minner, og dyktige fagfolk på Harstad sykehus fikk meg til å både slappe av og føle meg trygg. Jeg så nesten fram til noen uker rekonvalsens for riktig å komme meg. Jeg kunne jo skrive, besøke venner og be på kaffe på min private Solkafé hjemme.

Men så, helt ut av det blå, kom motløsheten og tok meg! Alt ble svart, livet var best under dyna og jeg var ikke mye verdt.

Det er kanskje helt opplagt at en kropp som får «juling», slik man gjør når noen skjærer og fjerner, tar seg den frihet å reagere akkurat som den vil. Det er mulig at jeg burde skjønt at det kom til å skje. Men det gjorde jeg altså ikke, og gikk derfor rett til sengs med sting for baugen, for å si det sånn.

Da er det et interresant spørsmål jeg som coach kan stille meg! Hjelper egen medisin? Kan jeg coache meg selv ut av mørket og opp av senga igjen?

Og det kunne jeg! Jeg tok kontroll, satte meg i forsetet, og styrte den veien jeg visste lå der. Jeg bestemte meg for å skynde meg langsomt, og la det ta den tiden det trengte. Det er lov å ikke holde mål, jeg sier det til andre hver eneste uke. Det ble også viktig å gi meg selv gode opplevelser. God mat, god, drikke, gode samtaler og god latter. Det ble helt rett å lese godt, og se gode filmer. Etterhvert ble det også riktig å være sammen med venner.

Jeg satte meg et mål, fokuserte på planlagte steg og gikk mot lyset. Og så, like plutselig som det kom, så lysnet det igjen, og jeg kan nå planlegge veien videre.

Onsdag skal jeg holde foredrag for gode mennesker i akkurat denne situasjonen, hva synes du jeg skal si til dem? Hva er gode råd når det butter i mot?

Jeg kan godt hjelpe deg også, jeg vet litt om både det å møte veggen, og det å se mørkt på livet. Og jeg vet en vei ut, opp og fram.

Ta gjerne kontakt!