St. Hans med ny start

St. Hans med ny start

Jeg har feiret St. Hans på forskjellig vis opp gjennom årene. Ikke minst værmessig. Ei Tromsøjente, bosatt på nesten 70 grader nord. Og med annerledesåret i Spania som et deilig minne.

Det vi her nord får raust i ubeskrivelig vakker natur og lyse sommernetter nesten for gode til å være sann, får vi igjen i et sommervær vi aldri kan planlegge ut fra. Jeg har minner om store bål, gode venner, lyse sommernetter og full vinterbekledning. Men ut skulle vi, og St. Hans feiring ble det. Andre år har bålet vært større, vennene flere og den lyse sommernatten magisk, med sola på sitt høyeste og ingen planer om å gå i havet. I år blir det en av de magiske kvelder. Solen skinner, planer er lagt og forventningene er gode.

I fjor, i annerledesåret i Spania, var St. Hansfeiringen noe helt annet. Der er det også vanlig å trekke mot havet. Der vi bodde samlet alle generasjoner seg på stranden, og medbrakte møbler og mat ble raskt til hyggelige fester i fløyelsmørket. Når klokken nærmer seg midnatt går alle til vannkanten. Man holder hverandre i hendene, teller bølgene som slår inn, og hopper så over den syvende bølgen, baklengs. Dette gjør man for å rense seg fra synder og starte helt på nytt. Herlig, enkelt og greit.

St. Hansfeiringen eller ”La noche de San Juan” er feiringen som innleder sommeren, og er en natt som tillegges helbredende krefter for både kropp og sjel. Etter bølgehoppet er det i typisk spansk tradisjon klart for et fantastisk fyrverkeri.

Jeg tror jammen meg jeg skal hoppe over den syvende bølgen etter midnatt i år. Symbolske handlinger er frigivende og en «renselse», og en ny start vil ikke skade, vet jeg.

Håper du får en vakker St. Hans. Bruk den gjerne til en ny start du også. Det trenger vi alltid.

Annerledesåret i Spania!

Annerledesåret i Spania!

Noen ganger må man bare gjøre noe helt annet, en mulighet er å bo i et annet land. Skoleåret 2010/11 bodde familien i Alfaz del Pi i Spania. En liten by like utenfor Benidorm, med flyplass Alicante.

Dette skulle være annerledesåret, og ble det! Prinsessen gikk på norsk skole, som bare lå to minutter fra rekkehuset vi leide. Og vi to voksne hadde en kombinasjon av jobb, studier og det gode liv. Familie og gode venner kom på besøk godt spredt ut over hele året, og det var en sann glede å få vise frem vårt Spania til dem. (På bildet ser du tantebarn og egen datter på isbar i Moraira)

Fra første dag hadde vi venner både blant fastboende, og nyinnflyttede nordmenn. Det ble på alle måter et sosialt år. Alltid noen å gå tur sammen med, alltid arrangementer eller konserter, mange klubber og andre anledninger for å treffe folk. Tirsdagstapas hos Åge på Casa Vital i Altea, må nevnes.

Flere av de vi var så heldige å få som venner har vi holdt kontakt med, noen er blitt nære venner, og ei savner jeg nesten hver dag. Venner er et herlig gode!

Mye av tiden ble brukt til å utforske den delen av Spania vi bodde i, og at Spania er et flott land, og spanjoler et stolt og hyggelig folkeferd, det vil alltid leve videre i meg.

Jeg vil gjerne dele gode minner og glimt fra annerledesåret med så mange som mulig og i dag legger jeg en lenke til gammelbloggen min og en fjelltur vi hadde sammen med gode venner i alle aldre. Bli med på fjelltur

Hvis du er en fast leser av bloggen vil nok Spania dukke opp flere ganger. Et godt og viktig år som for alltid vil leve i meg. Midt i året virker det som det skal være evig, etterpå er det nesten som en drøm.

Og hvis du drømmer om å gjøre det samme må du ikke nøle med å ta kontakt.

Unge fotografer og havgregrynsgrøt

Unge fotografer og havgregrynsgrøt

12-åringen og to av hennes venninner kommer lykkelige og glade hjem fra skolen. I dag har de hatt fotokurs. Alle tre er godt over middels interesserte i fotografiets kunst og muligheter. De knipser i vei dagen lang og redigerer på egne pc-er  for bruk til både blogg, og som gaver.

Og i dag  var det altså skoledagen et fotokurs i regi av den kulturelle skolesekken. Du har hørt om den? Kan det bli bedre? Slik jeg tolket ivrig gigling har de altså vært på Polaria og fotografert både små og store seler, andre sjødyr og ikke minst hverandre. Livet under vann var tema. Såpass må det være når man bor ved kysten, og i tillegg har Polaria og Polarinstituttet å ta for seg i.

Den fornøyde mor vil sende en takk til stat, ansvalige mydigheter og tippemiddeloverskuddet for denne fantastiske ordningen som dagens skolebarn nyter godt av. Kunst og kultur på høyt nivå formidles hele tiden til den oppvoksende slekt! Vi har det godt i dette landet!

Etterpå serverte Solkafeen havregrynsgrøt til tre nydelige syvendeklassejenter. Solkafeen er en hjemmebedrift uten moms og inntjening. Blott til lyst og glede, når muligheten byr seg. Den åpnet på soldagen for fire år siden, og har siden da med ustabile åpningstider i både Norge og Spania, servert kosemat og drikke til sultne jenter og gutter som blir med Regine hjem på dager da jeg er hjemme. Slike ting kan en mamma som driver for seg selv tilate seg å berike livet sitt med.

Håper du også har sett noe fint i dag!

God helg!

Dette er Eirin Bjørnstad

Dette er Eirin Bjørnstad

Historieforteller, coach og  foredragsholder – og medmenneske. Det er nok meg i kortform.

Se rullerende bildeserie nederst i artikkelen.

 

Jeg har mediebakgrunn og lang fartstid fra NRK Fjernsynet i Tromsø, som produksjonsleder og prosjektleder. Her jobbet hun blant annet med underholdning og dokumentarer.

Og så har jeg journalistutdanning og prosjektledelse med i bagasjen. Og har også tatt flere skrivekurs hos forfatter Kjersti Wold.

I tillegg er jeg Practitioner, og Master Practitioner coach. Og har min NLP utdanning fra Paradigm Academy i Oslo.

Også arrangement og eventer har jeg jobbet med. Først i mitt eget firma Scenevant, og  senere var jeg medeier og daglig leder i eventbyrået Liv & Latter.

Jeg har skrevet petiter i iTromsø, og har vært en ivrig blogger i flere år. Jeg har også bodd et år i Spania, og deler gjerne av mine opplevelser og erfaringer derfra.

Sammen med Vibeke Olsen driver jeg nå virksomheten Godt Fortalt. Her tilbyr vi å skrive vanlige menneskers livshistorie.

Foto: Lars Åke Andersen