De sto på buss-stoppet øverst i Langnesbakken i Tromsø, og bar tydelig et umiskjennelig preg av å være turister, den sorten turister som har forberedt seg godt. I store dunjakker og ditto bukser. Med gode luer, fornuftige vintersko, varme votter og solbriller. Ja, solbriller. For dagen var strålende og byen vår viste seg fra sin beste side. Prestvannet og Tinden lå badet i sol og ikke noe sted på jord var vakrere enn nesten 70 grader nord.
Jeg smilte til dem, det var helt naturlig, de pyntet opp der de sto. Om det var smilet eller det at de var vant til å ordne opp selv vet jeg ikke, men de tok kontakt og ville vite om den bussen de ventet på var en buss som gikk til byen. Og det var det, men jeg sa som sant var at det nok var raskere og mer spennende å gå i det fine været. Det ville ta dem 15 minutter og de ville ikke angre. Hvis de ville kunne de slå følge med oss.
Så de slo følge, og vi fikk være turistguider. Det ble en særdeles spennende og lærerik vandring ned Clodiusbakken, via Gyllenborg og ned til sentrum. På veien fikk vi vite at de var fra London og var her først og fremst for å få sett nordlyset, og at det var Joanna Lumley sitt tv-program på BBC, fra våre trakter som hadde lokket dem hit. De hadde ordnet alt selv og skulle både på båttur og mye annet. De var litt lei seg for at Fjellheisen ikke gikk, men ville gjerne komme igjen til sommeren for å se midnattsolen, og da håpet de å få tatt heisen.
Selv opplevde vi at stoltheten for byen vår økte for hvert skritt vi nærmet oss byen. Vi fikk fortalt om Universitetsbyen Tromsø med 660000 mennesker, og over 10000 studenter, om Tromsø som inkluderende by, om spennende næringsutvikling, om Sjakk OL og mye fin historie om byen og landsdelen. Ordene ble så vakre og store at vi tok avskjed med store smil om munnen og stolte bankende Tromsøhjerter.
Og hva vil jeg med dette? Jo, jeg tror at dette var en vinn-vinn-vinn situasjon. De fikk en eksklusiv bit av en by de hadde valgt å bruke tid og penger på å besøke, vi fikk en god historie og en om mulig enda større kjærlighet til byen vår. Og byen vår har fått to nye gode ambassadører som reiser hjem til London med Norwegian og forteller om at i Tromsø der går guidene rundt og leter opp turister og på sitt litt sjarmerende engelsk og noen eeehh og emm innimellom forteller dem det de vil vite om byen, og mere til. -Reis dit! sier de til sine venner. Og så får vi enda flere gjester som gir oss jobber og legger igjen sine penger og gjør vår by enda mer spennende.
Er du med? Dette kan vi alle gjøre. Vi bare grep muligheten, den bare lå der. Min fredagsoppfordring i dag er, smil til en turist og gi en bit av deg selv og byen vår videre. Legg et vakkert kapittel til din egen historie.
