Turister

Tar du et lite #oppdrag

Eirin Bjørnstad Godt Fortalt, Sånn som skjer , , , , , ,
Domkirka fra fly
Midt i byen vår, på historisk grunn, ligger Domkirka som en turistmagnet. Årlig besøkt av over 20.000 turister Foto: Yngve Olsen Sæbbe

For noen uker siden fikk jeg en overraskende og veldig artig henvendelse da kirkeverge, Nils Opsahl, ringte og tilbød meg en spennende deltids prosjektstilling. Han trengte en Turistsjef til Domkirka i Tromsø i tre måneder, og hvis jeg ville var jobben min.

Om jeg ville! Jeg, som både liker turister, kirken og lokalhistorien vår, dette var virkelig et flott kinderegg å servere meg. Og selvfølgelig, som gründer trenger jeg slike betalte utfordringer når jeg minst venter det.

Kirkevergen er, for de uinnvidde, den som tar seg av kirkens jordiske gods, mens biskopen og domprosten er sjefen for det åndelige, enkelt sagt. Og turistarbeidet i kirka kommer inn under Kirkevergen. I stillingsteksten står det at det er «en prosjektstilling med det formål å bygge opp en infrastruktur for turist- og kulturvirksomheten». Både min bakgrunn fra NRK, og bedriften min Godt Fortalt passer som hånd i hanske til dette oppdraget. Jeg er strålende fornøyd, og har gått løs på jobben med stor entusiasme.

Det skal bli nye og flotte foldere som skal fortelle om kirka og historien fra 1200 tallet og til i dag, om orgelet som faktisk er en av Norges beste orgel, og om kirkekunsten. Jeg jobber også med en vandreutstilling inne i kirka som skal gi turistene enda mer kunnskap om kirka, historien og folket her nord. Og så har jeg planer om en salgsbod i tilknytning til kirka med varer som passer godt inn i konseptet hvor trua, historien, naturen og folket er bærebjelker. Og jeg har selvfølgelig noen på gang som inntil videre må få være litt hemmelig.

Noe av det som virkelig er gøy med denne jobben er å jobbe sammen med folk som er dyktigere enn meg på sitt felt. Og etterhvert skal jeg fortelle om mine samarbeidspartnere på dette prosjektet. For noen må jo designe, ta bilder, fortelle historien og levere salgsvarer, jeg er bare prosjektlederen.

Du visste kanskje ikke at det hvert år er over 30.000 turister innom kirka for å se kirkekunst og historie, tenne lys og ha en stille stund. Og at turistinformasjon trengs på minst 10 språk.

Lysgloben
Både turister og Tromsøværinger tenner lys, tar en stille stund, og ser vakker kirkekunst i Domkirka.

Nå tar jeg to ukers ferie, som var planlagt før utfordringen kom, og reiser til Spania. Men jeg velger å se på det som en kombinert ferie og studietur for Turistsjefen. Jeg skal oppsøke kirker i Spania for å se hva de tilbyr sine turister, og hva kirketurister håper å få når de oppsøker en kirke, også en så langt nord i verden som vår.

Derfor trenger jeg din hjelp! Og her kommer #oppdraget! Kunne du vært en oppsøkende Instagramrapportør for meg denne sommeren? Kan du oppsøke kirker både i vårt lille hjemland, og i det store utland, sjekke ut hva de selger, viser fram, gir bort og serverer sine besøkende? Slik kan jeg få gode tips og forslag til jobben min i vår egen Domkirke. Alt er av interesse og kan gi god inspirasjon. Så knips i vei og bruk #kirketurister (den er ledig) når du legger ut på Instagram eller på Facebook.

God sommer, alle sammen!

 

Du er en ambassadør

Eirin Bjørnstad Inspirasjon , , , , , , , , , , , , , ,
Du er en ambassadør

Ambassadør

De sto på buss-stoppet øverst i Langnesbakken i Tromsø, og bar tydelig et umiskjennelig preg av å være turister, den sorten turister som har forberedt seg godt. I store dunjakker og ditto bukser. Med gode luer, fornuftige vintersko, varme votter og solbriller. Ja, solbriller. For dagen var strålende og byen vår viste seg fra sin beste side. Prestvannet og Tinden lå badet i sol og ikke noe sted på jord var vakrere enn nesten 70 grader nord.

Jeg smilte til dem, det var helt naturlig, de pyntet opp der de sto. Om det var smilet eller det at de var vant til å ordne opp selv vet jeg ikke, men de tok kontakt og ville vite om den bussen de ventet på var en buss som gikk til byen. Og det var det, men jeg sa som sant var at det nok var raskere og mer spennende å gå i det fine været. Det ville ta dem 15 minutter og de ville ikke angre. Hvis de ville kunne de slå følge med oss.

Så de slo følge, og vi fikk være turistguider. Det ble en særdeles spennende og lærerik vandring ned Clodiusbakken, via Gyllenborg og ned til sentrum. På veien fikk vi vite at de var fra London og var her først og fremst for å få sett nordlyset, og at det var Joanna Lumley sitt tv-program på BBC, fra våre trakter som hadde lokket dem hit. De hadde ordnet alt selv og skulle både på båttur og mye annet. De var litt lei seg for at Fjellheisen ikke gikk, men ville gjerne komme igjen til sommeren for å se midnattsolen, og da håpet de å få tatt heisen.

Selv opplevde vi at stoltheten for byen vår økte for hvert skritt vi nærmet oss byen. Vi fikk fortalt om Universitetsbyen Tromsø med 660000 mennesker, og over 10000 studenter, om Tromsø som inkluderende by, om spennende næringsutvikling, om Sjakk OL og mye fin historie om byen og landsdelen. Ordene ble så vakre og store at vi tok avskjed med store smil om munnen og stolte bankende Tromsøhjerter.

Og hva vil jeg med dette? Jo, jeg tror at dette var en vinn-vinn-vinn situasjon. De fikk en eksklusiv bit av en by de hadde valgt å bruke tid og penger på å besøke, vi fikk en god historie og en om mulig enda større kjærlighet til byen vår. Og byen vår har fått to nye gode ambassadører som reiser hjem til London med Norwegian og forteller om at i Tromsø der går guidene rundt og leter opp turister og på sitt litt sjarmerende engelsk og noen eeehh og emm innimellom forteller dem det de vil vite om byen, og mere til. -Reis dit! sier de til sine venner. Og så får vi enda flere gjester som gir oss jobber og legger igjen sine penger og gjør vår by enda mer spennende.

Er du med? Dette kan vi alle gjøre. Vi bare grep muligheten, den bare lå der. Min fredagsoppfordring i dag er, smil til en turist og gi en bit av deg selv og byen vår videre. Legg et vakkert kapittel til din egen historie.